..... Eller må vi det ?
Alle i hele Norge er fult klar over tragedien som har skjedd. Bombeeksplosjon i regjeringskvartalet i Oslo og skyting på Utøya. Jeg har vist min fulle støtte på facebook. Ved både og diskutere situasjonen og delta på de forskjellige gruppene. Men noen syns visst ikke det er nok. JEG MÅ SKRIVE OM DET PÅ BLOGGEN MIN. Ellers er jeg egoistisk og bryr meg ikke om Norge. Jeg personlig syns det er vanskelig å skrive om noe så forferdelig uten å føle at jeg krysser en viss grense. Altså at jeg utaler meg om noe jeg ikke kan begynne å beskrive. Så klart er det helt grusomt og jeg var i sjokk og fikk faktisk ikke sove, er fortsatt vanskelig å sove godt. Jeg kjenner folk som var på AUF leiren. De overlevde heldigvis. Men jeg kan aldri noen gang sette meg inn i situasjonen deres. Men de jeg kjenner som var på leiren de viser så mye kjærlighet på facebook. De skriver at de elsker alle deltakerne som var med og kommer til å savne de som ble drept. De sier også de ikke skal slutte med politikk. Noe som virkelig er fantastisk.

Det er nå vi må stå sammen og vise verden at vi kommer oss igjennom dette forferdelige som har skjedd. Og da hjelper det lite å joine grupper som "Anders Behring Breivik er norges styggeste mann" I mine øyne blir det alt for dumt. Greit å joine grupper som har en mening, altså grupper som handler om offrene og de pårørende. For å vise sin støtte. Jeg joiner ikke grupper som handler om Anders i det hele tatt, bortsett fra en antifanpage. Fordi jeg vil ikke gi han den makten. Han vil at folk skal gi han oppmerksomhet. Vi må ikke la han få den. Vi må tenke på alle ungdommene som trenger støtte.
En som opplevde dette grusomme på Utøya er Emma. Hun har laget en blogg hvor hun har skrevet noen innlegg som jeg syns dere burde sjekke ut: http://utoyahelvette.blogg.no/.
A german newspaper article says: "Even in their deepest sorrow the norwegians don't get hysterical. They resist the hate. It is amazing to see how politicians and the whole country reacts. They are sad to the deepest thread of their souls. They cry in dignity. But nobody swears to take revenge. Instead they want even more humanity and democracy. That is one of the most remarkable strengths of that little country."

Håper folk nå innser at jeg bryr meg.
Vi gruttes;*